Revisor vs. regnskapsfører: hva er forskjellen?

Hva gjør en regnskapsfører?

En autorisert regnskapsfører — formelt statsautorisert regnskapsfører — er godkjent av Finanstilsynet til å utføre regnskapsoppdrag for andre. I et oppdrag ivaretar regnskapsføreren den løpende bokføringen, lønnskjøring med a-melding, mva-melding, årsoppgjør og skattemelding for næringsdrivende. Oppdragsforholdet reguleres av en skriftlig oppdragsavtale i henhold til god regnskapsføringsskikk (GRFS).

Regnskapsførerens rolle er å kvalitetssikre tallene og sørge for at klienten oppfyller regnskaps- og rapporteringsplikter til rett tid. Klienten er selv ansvarlig for å levere korrekte og fullstendige bilag — regnskapsførerens ansvar er å behandle dem i henhold til Bokføringsloven og Regnskapsloven.

En regnskapsfører er ikke det samme som en revisor. Regnskapsføreren jobber for klienten og på klientens vegne — revisoren jobber uavhengig av klienten og kontrollerer klientens årsregnskap i etterkant.

Hva gjør en revisor?

En revisor er en uavhengig tredjepart med godkjenning fra Finanstilsynet. Revisors primære oppgave er å revidere årsregnskapet — det vil si å vurdere om regnskapet er utarbeidet i samsvar med Regnskapsloven og gir et rettvisende bilde av virksomhetens finansielle stilling og resultat. Revisorloven og internasjonale revisjonsstandarder (ISA) regulerer hva revisjonen skal inneholde.

Revisor kontrollerer blant annet at selskapets ledelse har ivaretatt sine plikter etter aksjeloven — herunder at egenkapitalen er forsvarlig etter § 3-4, og at styret har iverksatt handleplikt etter § 3-5 dersom egenkapitalen ikke er tilstrekkelig. Les mer om egenkapital og styrets plikter i artikkelen Hva er egenkapital?

Revisjonen skal være gjennomført og revisjonsberetningen avgitt før årsregnskapet godkjennes av generalforsamlingen. Det er altså revisors kontroll — ikke regnskapsføring — som er revisors bidrag til årsregnskapsprosessen.

Dette kontrollerer revisor

Revisor baserer revisjonen på risikovurdering og stikkprøver, ikke gjennomgang av alle enkeltbilag. Revisor vurderer:

• om årsregnskapet som helhet er uten vesentlig feilinformasjon
• om de regnskapsmessige prinsippene er i samsvar med god regnskapsskikk
• om det er gjort korrekte avsetninger og periodiseringer
• om egenkapitalen er forsvarlig og om relevante opplysningskrav er oppfylt
• om det er indikasjoner på misligheter eller irregulære transaksjoner

Revisor kan i tillegg avgi andre uttalelser, for eksempel bekreftelse av kapitalinnskudd ved stiftelse av aksjeselskap eller attestasjon av ekstraordinært utbytte.

Revisjonsberetningen — hva den sier

Revisjonsberetningen er et skriftlig dokument der revisor offentlig uttaler seg om årsregnskapet. En ren revisjonsberetning — uten forbehold eller presiseringer — betyr at revisor ikke har avdekket vesentlige feil eller avvik og at årsregnskapet kan leses med tillit.

En revisjonsberetning med forbehold, presisering eller negativ konklusjon signaliserer at revisor har avdekket noe vesentlig. Banker, investorer og offentlige myndigheter leser revisjonsberetningen for å vurdere tilliten til tallene. Revisjonsberetningen er en del av den offentlige årsrapporteringen og er tilgjengelig i Regnskapsregisteret.

Uavhengighetskravet: hvorfor rollene må skilles

Revisorloven stiller strenge krav til revisors uavhengighet. En revisor kan ikke revidere årsregnskapet til en klient hvis revisor samtidig fører regnskapet for den samme klienten — det ville svekke troverdigheten til kontrollen og er direkte i strid med revisorloven. Revisor og regnskapsfører for samme selskap kan ikke være samme person.

Uavhengighetskravet gjelder også for nære relasjoner: revisor kan ikke revidere et selskap der revisors ektefelle eller nære forretningspartnere har vesentlige eierinteresser eller styreverv. Finanstilsynet fører løpende tilsyn med at revisorer og revisjonsselskaper overholder disse kravene.

Revisjonsplikt og fravalg av revisor

Alle aksjeselskaper har som utgangspunkt revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1. Årsregnskapet skal revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor før det godkjennes av generalforsamlingen. Revisjonsplikten gjelder uavhengig av størrelse – med mindre selskapet aktivt velger å fravelge revisjon.

Etter aksjeloven § 7-6 kan et aksjeselskap beslutte å unnlate revisjon dersom alle tre vilkår er oppfylt basert på siste årsregnskap:

• driftsinntekter under 7 millioner kroner
• balansesum under 27 millioner kroner
• gjennomsnittlig antall ansatte under 10 årsverk

Alle tre vilkår må være oppfylt samtidig. Fravalget besluttes av generalforsamlingen og meldes til Foretaksregisteret via Altinn – det er ikke gyldig før det er registrert og godkjent.

Visse selskaper kan ikke fravelge revisjon uansett størrelse: finansforetak, advokatfirmaer som forvalter klientmidler, og selskaper med særskilt revisjonsplikt etter annen lov. Et morselskap i et konsern kan bare fravelge revisjon dersom terskelverdiene er oppfylt for konsernet sett som én enhet – ikke bare for morselskapet isolert – noe som i praksis gjør fravalg vanskelig for de fleste konsern. Overskrider selskapet én eller flere terskelverdier, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsåret.

Accountflow og kontrolloppgaver

Accountflow er et norsk avstemmingssystem med integrasjoner mot banker og ERP-systemer som Tripletex, Visma, PowerOffice Go og Xledger. Plattformen gir regnskapsansvarlige strukturert oversikt over bankavstemming, mva-avstemming, lønnsavstemming og periodisering – kontrollhandlingene som danner grunnlaget for at revisor kan basere seg på tallene i årsregnskapet.

Oppsummering

En regnskapsfører fører regnskapet løpende og sikrer at klienten oppfyller regnskaps- og rapporteringsplikter. En revisor kontrollerer uavhengig om det ferdige årsregnskapet er korrekt og lovlig – og kan aldri være den samme personen som har ført regnskapet for samme selskap. Alle aksjeselskaper har revisjonsplikt, men selskaper med driftsinntekter under 7 millioner kroner, balansesum under 27 millioner og færre enn 10 ansatte kan fravelge revisjon etter aksjeloven § 7-6. Fravalget besluttes av generalforsamlingen og registreres i Foretaksregisteret.