Hva er et konsernregnskap?

Hva er et konsernregnskap?

Et konsernregnskap er et konsolidert årsregnskap som presenterer morselskapet og alle datterselskapene som om de var én enkelt virksomhet. Formålet er å gi et rettvisende bilde av konsernets samlede finansielle stilling og resultat – uten at interne handler mellom selskapene blåser opp tallene.

Regnskapsloven kapittel 3 fastsetter plikten til å utarbeide konsernregnskap. Konsernregnskapet er et supplement til morselskapets ordinære årsregnskap, ikke en erstatning for det. Begge skal utarbeides og sendes inn til Regnskapsregisteret.

Konsolidering innebærer at summen av konsernets eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader presenteres samlet, etter at alle interne transaksjoner er eliminert. Banker, investorer og kreditorer bruker konsernregnskapet til å vurdere den reelle finansielle styrken til hele selskapsgruppen – ikke bare morselskapet alene.

Når er et selskap et morselskap?

Et aksjeselskap er morselskap i et konsern dersom det har bestemmende innflytelse over ett eller flere datterselskaper. Bestemmende innflytelse foreligger normalt når morselskapet direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av stemmene i et annet selskap, jf. aksjeloven § 1-3 og regnskapsloven § 1-3.

Bestemmende innflytelse kan også oppnås gjennom aksjonæravtaler eller avtalerettigheter som gir kontroll over selskapets finansielle og operasjonelle beslutninger. Selskaper som er under felles kontroll av samme morselskap er søsterselskaper, og konsernregnskapet skal inkludere alle direkte og indirekte datterselskaper.

Et datterselskap er forpliktet til å gi morselskapet den informasjonen som er nødvendig for å utarbeide konsernregnskapet. Morselskapet er ansvarlig for at konsolideringen gjennomføres korrekt.

Slik konsolideres tallene

Konsolidering er prosessen der hvert enkelt selskaps balanse og resultatregnskap legges sammen, rad for rad. Morselskapets og datterselskapenes salgsinntekter summeres, lønnskostnadene summeres, og eiendeler og gjeld legges sammen.

Etter at tallene er lagt sammen, gjøres to typer elimineringer. For det første elimineres det kapitalinnskuddet morselskapet har i datterselskapene mot datterselskapet egenkapital – ellers ville konsernets egenkapital telt opp to ganger. For det andre elimineres alle interne transaksjoner og mellomværender mellom selskapene i konsernet.

Konsernregnskapets oppstillinger er de samme som for et ordinært årsregnskap: resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling. Notekravene er imidlertid mer omfattende.

Eliminering av interne transaksjoner

Eliminering av interne transaksjoner er kjernen i konsolideringsprosessen. Dersom morselskapet selger tjenester til et datterselskap for 1 million kroner, vil summen av de to selskapenes inntekter og kostnader vise 1 million for mye. I konsernregnskapet elimineres denne interne omsetningen, slik at bare salg til eksterne parter teller med.

Det samme gjelder interne fordringer og gjeld. Dersom morselskapet har lånt ut penger til et datterselskap, fremstår dette som en fordring i morselskapets balanse og som gjeld i datterselskapet. I konsernregnskapet elimineres begge posteringene – konsernet skylder ikke seg selv penger.

Interne gevinster på salg av varige driftsmidler mellom konsernselskaper elimineres også. En maskin solgt fra ett konsernselskap til et annet med gevinst skal ikke gi konsernet en regnskapsmessig gevinst før maskinen er solgt ut av konsernet til en ekstern kjøper.

Minoritetsinteresser i konsernregnskapet

Dersom morselskapet eier 80 prosent av et datterselskap, eier andre – minoritetsaksjonærene – de resterende 20 prosentene. Konsernregnskapet konsoliderer datterselskapet hundre prosent, selv om morselskapet ikke eier hele selskapet.

Minoritetsinteressene presenteres som en egen post i konsernets egenkapital og som en andel av konsernresultatet. På denne måten viser konsernregnskapet at en del av konsernets verdier og inntekter tilhører eksterne aksjonærer, ikke morselskapet alene.

Unntak for små konsern

Ikke alle morselskaper er pliktige til å utarbeide konsernregnskap. Regnskapsloven § 3-5 åpner for unntak der konsernet som helhet er et lite konsern etter definisjonen i regnskapsloven § 1-5. Et morselskap som oppfyller vilkårene for lite konsern, kan da unnlate å utarbeide konsernregnskap.

Et konsern regnes som lite dersom det på balansedagen ikke overskrider mer enn én av følgende tre grenser: salgsinntekter på 168 millioner kroner, balansesum på 84 millioner kroner, eller gjennomsnittlig 50 ansatte. Konsernet må altså være under minst to av de tre vilkårene for å regnes som lite – ikke nødvendigvis alle tre.

Unntaket er ikke automatisk – morselskapet må aktivt vurdere om vilkårene er oppfylt basert på konsernets samlede størrelsestall for to påfølgende regnskapsår, jf. regnskapsloven § 1-5 åttende ledd. Dersom konsernet vokser over terskelen to år på rad, inntrer konsernregnskapsplikten fra og med det andre året.

Visse morselskaper kan heller ikke benytte unntaket: dersom noen av selskapene i konsernet er børsnoterte, finansforetak eller på annen måte underlagt særlig tilsyn, gjelder plikten uavhengig av størrelse.

Accountflow og konsernregnskapet

Accountflow er et norsk avstemmingssystem med integrasjoner mot banker og ERP-systemer som Tripletex, Visma, PowerOffice Go og Xledger. Plattformen gir regnskapsansvarlige strukturert oversikt over bankavstemming, periodisering og MVA-kontroll på tvers av selskaper – den løpende kontrollen som danner grunnlaget for konsernregnskapets konsolidering.

Oppsummering

Et konsernregnskap viser morselskapet og alle datterselskaper som én samlet enhet, etter eliminering av interne transaksjoner og mellomværender. Morselskapet har konsernregnskapsplikt etter regnskapsloven kapittel 3 dersom det har bestemmende innflytelse over ett eller flere datterselskaper. Interne salg, fordringer og gjeld mellom konsernselskaper elimineres slik at konsernets samlede regnskap ikke blåses opp av intern handel. Minoritetsinteresser presenteres som en separat post i konsernets egenkapital. Unntak fra plikten kan gjelde for konsern som samlet regnes som lite etter regnskapsloven § 1-5 – salgsinntekter under 168 millioner kroner, balansesum under 84 millioner kroner og gjennomsnittlig under 50 ansatte, der minst to av de tre vilkårene må være oppfylt.